To høstetider og to kuttelengder

Et forsøk gjennomført på NMBU, Ås, omfattet 48 NRF-kyr, derav 16 førstekalvskyr og 32 voksne kyr, med henholdsvis 28,9 og 32,0 kg melk ved forsøkstart. Studien omfattet to høstetider for gras, 22.-23. mai og 5.-6. juni 2007 (H1, H2), to kuttelengder for surfôr (15 og 2 cm), og to kraftfôrtyper, lavprotein og høyprotein (LP, HP).

Dette ga 8 ulike rasjoner (2 × 2 × 2). I løpet av 4 perioder á 4 uker fikk hver ku testet 4 av de 8 rasjonene.

Grassurfôr

Begge høstetider var på tidlige utviklingstrinn, henholdsvis 2 uker før, og rett før skyting for timotei. Svak nitrogengjødsling, 7,1 kg N/ dekar, sørget for moderat proteininnhold i avlingen. Graset (timotei, engsvingel og rødkløver) ble fortørka i 4 – 20 timer, høsta med Orkel GP 1260 rundballepresse med 20 faste kniver, og tilsatt 4,4 liter/tonn maursyrebasert ensileringsmiddel. Surfôret var velgjæra, og inneholdt ved H1 og H2, henholdsvis, 28,3 og 26,7 % tørrstoff (TS), og per kg TS: 166 og 128 gram(g) protein, 155 og 43 g vannløselige karbohydrater, 403 og 555 g NDF, 7,18 og 6,17 MJ NEL, 78 og 77 g AAT, og 47 og 4 g PBV.

Umiddelbart før fôring ble surfôret til halvparten av kyrne revet opp med Serigstad RBK 1202 til 15 cm lengde (heretter kalt langt). Den andre halvparten av kyrne fikk surfôr som ble finkutta til 2 cm lengde med Euromix 1070 fullfôrvogn. Kyrne fikk surfôr etter appetitt.

To kraftfôrtyper

Kraftfôr med 15,2 % råprotein (LP) inneholdt 7 % soyamjøl som var behandla for å være lite nedbrytbart i vom (soypass). Det hadde negativ PBV, og var antatt å passe best til kyr som fikk proteinrikt tidlig høsta surfôr (H1). Kraftfôr med 17,8 % råprotein (HP) inneholdt 12 % ekstrahert soyamjøl som var mer nedbrytbart i vom. Det hadde PBV rundt null, og var antatt best til kyr på seinere høsta surfôr (H2). For øvrig var begge kraftfôrtypene så like som mulig. Begge inneholdt 5 % ekstrahert, varmebehandla rapsmjøl, og bygg, havre, hvetekli, melasse, vegetabilsk fett, og mineraler og vitaminer. De to kraftfôrtypene ble sammenlikna i forsøket.

Oppstalling og fôring

Kyrne gikk i løsdrift med like mange spiseplasser og liggebåser som antall kyr. Surfôr ble tildelt etter appetitt. Alle kyr fikk opp til 8 kg kraftfôr daglig i fôrautomater. Kraftfôr, mineralnæring og salt var tilgjengelig døgnet rundt.

Effekt av høstetid

Når kyrne fikk det tidligst høsta surfôret (H1) spiste de 2 kg TS mer per dag enn når de fikk surfôr fra H2 (Tabell 1). Dette er i tråd med høyere beregna opptaksindeks, 128 og 108 for H1 og H2, respektivt. Som forventa melka kyrne 2 kg mer, og fikk litt mindre fett, og mer protein i melka på H1 enn på H2. Nivået av frie fettsyrer (FFA) i melk var generelt høyt, men som forventet lavere for kyr på H1 enn H2 surfôr. Smaksvurderinger gjort av trente dommere viste imidlertid svært god smak på melka, og ingen effekt av ulik fôring. Lavere ureainnhold og høyere proteininnhold i melk når kyrne fikk H1 enn H2 surfôr kan skyldes det svært høye innholdet av vannløselig karbohydrat (sukker) i H1 surfôr (155 g/kg TS). Sammen med ammoniakk fra surfôrprotein, kan sukker ha stimulert til høy produksjon av mikrobeprotein i vomma, som videre har økt innholdet av protein i melk.

Effekt av kuttelengde for surfôr

Finkutting av surfôret til 2 cm lengde påvirket ikke fôropptaket (Tabell 1). Likevel førte det til økt melkeytelse på 1 kg EKM (energikorrigert melk) og økt fettinnhold i melka ved begge høstetider. Både energien og proteinet i fôret ble derved bedre utnyttet når surfôret var kuttet til 2 cm lengde.

Effekt av protein i kraftfôr

Kyrne spiste daglig 71 g mer av HP- enn av LP-kraftfôr (Tabell 2). HP-kraftfôr ga høyere opptak av råprotein og PBV, høyere konsentrasjon av protein og urea i melk, og lavere konsentrasjon av frie fettsyrer. Proteinutnyttelsen ble redusert, mens energiutnyttelsen ikke ble påvirket ved bruk av HP i forhold til LP kraftfôr.

Kutte graset ved høsting eller ved fôring?

På verdensbasis er det gjennomført mange forsøk med utstyr som gir ulik kuttelengde på graset ved høsting, for eksempel sammenlikninger mellom eksakthøster, lessevogn, eller rundballer. Finkuttet gras er lettere å komprimere enn langt gras. Det gir mindre problemer med luft, bedre gjæringskvalitet i surfôret, og ofte mindre tap, men større tap i pressaft hvis graset er fuktig. Responsen i fôropptak og ytelse blir en kombinert effekt av ulik kuttelengde og ulik gjæringskvalitet i surfôret. I dette forsøket, hvor surfôret ble lagret i rundballer og finkuttet umiddelbart før fôring, er det effekten av kuttelengden alene, som er målt.

Økt ytelse med kutta gras?

En sannsynlig årsak til økt ytelse på finkutta gras var redusert energiforbruk til tygging i forbindelse med spising. Tyggetida ved spising avhenger av fôrets fiberinnhold (NDF) og partikkellengde. I følge Norfôr var forventa tyggetid ved spising 20 og 18 minutter per kg tørrstoff for henholdsvis 15 og 2 cm langt H1 surfôr, og 28 og 24 min per kg tørrstoff for 15 og 2 cm langt H2 surfôr. Sammenlikna med kyrne som fikk langt fôr, har kyrne som fikk finkutta fôr «spart» 40-45 minutter tygging ved spising. Tid spart til spising kan ha gitt mer tid til å ligge, og bidratt til spart energi. Tyggetiden til drøvtygging er ikke avhengig av fôrets opprinnelige kuttelengde. Den ble beregna til 34 og 49 minutter per kg tørrstoff for H1 og H2 surfôr, respektivt.

Tidlig høsting og kutting ga størst ytelse

Den tidligste høstetiden ga 2 kg EKM i økt ytelse, men høstetid 2 ga best utnyttelse av fôrproteinet. Kutting av surfôret til 2 cm rett før fôring økte ytelsen med ca. 1 kg EKM. Dette viste seg ved begge høstetider, og ga økt utnyttelse av både energi og protein. Det er grunn til å tro at effekten av å kutte surfôret til 2 cm lengde før fôring vil være større jo seinere graset er høsta, siden arbeidet med tygging øker med grasets utviklingstrinn.

Kraftfôr med 15,2 % protein som var behandla for å redusere proteinets nedbrytningsgrad i vom, reduserte ureainnholdet i melk og økte utnyttelsen av fôrproteinet uten å påvirke ytelsen. Kraftfôr med 17,8 % protein økte ureainnholdet i melk, men påvirket ikke melkeytelsen.